Han gikk bort til et skap og festet det til høyre vegg. En hengende dress og en koffert dukket opp foran øynene hans. Han fingre på drakten uten å høre suset fra papiret han forventet. Han husket godt at hun hadde fortalt ham at han bar en konvolutt med instruksjoner.

Han åpnet kofferten, som så helt tom ut.

Han bet tennene sammen og gryntede en forbannelse. Han begynte å føle på kofferten, til ingen nytte. Det var veldig enkelt og det var ikke mulig å tenke seg dobbel bunn. Det måtte selvfølgelig sjekkes...

Men i disse øyeblikkene var han lam, nesten blendet av lyset, mye mer intens enn lommelykten, som plutselig hadde truffet rommet. Så hørte han døren til rommet lukkes stille og en stemme sa:

"Ikke rør deg. Jeg sikter deg...