Den gamle bibliotekaren som nikket til henne fra pulten sin, ved inngangen til den gamle delen av biblioteket, kom aldri hit inn. Trappene og gangene gjorde det nok for strevsomt, hadde hun gjettet. Dessuten var det vel nesten hundre meter å gå på hardt steingulv og med mange nivåforskjeller underveis. Etter hvert våget Marie å la stablene med fagbøker bli liggende, i stedet for å slepe dem med seg frem og tilbake hver dag.Pling! Hun rykket til. Hun hadde fått e-post, på kontoen knyttet til lærestedet. Den ingen egentlig visste om, og som bare ble brukt av fakultetet for å gi beskjeder. Avsender: Xxx. Marie rynket brynene. Derfra igjen. Hun husket den forrige den som hadde kommet mandag eller tirsdag. Hun hadde slettet den, tenkt på den som spam. Nå tok hun musen og åpnet den nye mailen. Hun visste hva den inneholdt. En tekstbrokk, et utdrag fra en prosatekst: «Il est toujours comme ça...» Marie stavet seg langsomt frem. Det tok litt tid, men hun hadde ikke lest lenge før hun begynte å rødme..-