Synes jeg hører noe. Tar med parafinlykta og tar en rask titt utenfor. Det er helt mørkt over alt og været har slått om. Det er frost i luften. Kanskje det bare var et dyr i natten. Trekker meg inn i koiens lune varme igjen, og gjør klar til en matbit. Jeg blir avbrutt av banking på koiedøra. Hvem er det som er ute på denne tiden i sånt vær? Døra blir åpnet, og inn nærmest ramler en gjennomvåt skikkelse. Jeg farer opp og vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal reagere. Biter tennene sammen og går bort for å hjelpe. Løfter sekken opp og på plass. Hjelper personen bort til grua. Det er visst flere som har forvillet seg ut i skogen en sen høstkveld...Hun ser både sliten og redd ut. Det mørke håret henger vått og rufsete, og klærne er våte og skitne. Hun sier hun heter Ingunn og skulle vært på fest i ei hytte et sted i nærheten, men hadde nok tatt feil av veien. Hun hadde begynt å bli nokså redd da det begynte å mørkne. Så fikk hun plutselig se noen lysglimt mellom trærne og kavet seg fram hit...Hvordan blir denne kvelden og natten i koia?-