Vi befinner oss inne i et tett kjerr, i en verden av grønt løvverk, bare splittet av denne lille lysningen som ikke rommer mer enn en mosegrodd kampestein, noen lyngtuer og oss selv. Vi har lekt før, men nå er hun indisponert, og det er bare jeg som får nyte, selv om jeg er sikker på at hun har en viss tilfredsstillelse av dette. Vi er jevngamle, men har ikke kjent hverandre mer enn et år.Vi går ut av lyskjeglen, inn mellom to bygninger, og ut på andre siden, inn i den store hagen. Det står vinduer åpne i husene omkring, og lyder trenger seg ut i fløyelskvelden. Men hagen er en egen verden bortenfor alt annet. Det er blitt helt mørkt nå, men vi går sakte, og manøvrerer oss mellom store bærbusker og under vide, bladtunge trær der mørket er totalt.Dette virker lovende...Les også SMS og andre misforståelser.-