Uskyldens aura lå om henne glatte hud. Øynene hennes var store og oppmerksomme, og de spisse alveørene ga henne et lyttende uttrykk. Det hoftelange håret vaiet rundt de unge, faste brystene. Spisse knopper struttet på toppene, som tindene på bergets topp. Hun kjærtegnet dem med den ene hånden mens hun danset. Den andre hånden var dypt begravet i underlivet. Navlen piercet henne flate mave, et skarpt og gåtefullt ekko av kjønnets smale stripe. Hun var hans lodd i livet, hans mål. Alven gispet. Hun var utvalgt for ham, og han for henne i denne dragende natten av fabeldyr og monstre.Lydløst trådte han fram fra sitt skjulested. Han var bare hørbar for henne. Fløyten stanset sitt spill, og hun stoppet midt i dansen. Hun ble stående som om hun var truffet av lynet da hun så ham, og han da han så henne.Hva skjer her?Les også Hagepeisen.-