Hun gikk langsomt bortover gata. Et par unge menn på andre siden av gata plystret høyt etter henne. Hun snudde seg og sjekket hvem de var. Hun hadde sett dem før, men kjente dem ikke, smilte overlegent til dem og gikk videre. Deilig å bli lagt merke til, og godt å være litt kostbar.Hun kikket seg rundt etter Mira. En høy, mørk mann kom bort til henne, nærmet seg langsomt mens han vurderte henne fra topp til tå. Blikket smilte ertende. Helle ble varm. Der sto Mira, lent opp til bardisken og med foten på barkrakken. Helle visste at hun ikke hadde truse på, hun heller. Bare det tente henne litt ekstra. Hjertet slo hardt – og hun så at Mira snakket med en mørk mann, en som var mye eldre enn de var. Hun gikk bort til dem. Mannen presenterte seg som Bjørn, og han sendte henne et anerkjennende blikk. Det var som han veide puppene hennes! Hun ble kortpustet av det smale blikket.Noen kremtet. Hun satte seg bedre til rette og kikket opp. Ved bordet stod en mann. Den vakreste hun hadde sett. "Bjørn, skal du ikke presentere oss?" sa han med hes stemme. Akkurat da hun rakte hånden frem kjente hun Miras hete pust mot kjødet. Gunnar bøyde seg fram og satte albuen på bordet, og på den måten skjermet han Helle mot uønsket oppmerksomhet. Så strøk han forsiktig fingertuppene langs skjørtelinningen hennes...-