Du kjører heve-senkebordet ditt opp så vi begge kan stå oppreist og se på regnearket på skjermen. Du strekker ut armen og peker på et tall. Så trekker du hånden til deg igjen. Overarmen din kommer borti min. Hver eneste bevegelse sender duften av parfymen din lenger inn i hjernen min. Snikende tar den kontrollen over tankene mine, bevegelsene mine, stemmebåndene mine. Jeg flytter foten min en anelse så jeg så vidt kommer borti hoften din.Men fortsatt aner jeg ikke hva regnearket ditt handler om. Forsiktig kaster jeg et blikk over til Karin, som sitter ved bordet tvers overfor ditt. Hvis hun løfter blikket nå kan hun se rett innunder skrivebordet ditt og få med seg hva som skjer. Men Karin virker å være opptatt med det som foregår på skjermen hennes, og for øvrig er nytelsen allerede for stor til å trekke seg unna. Karin får heller tenke sitt.Hva kommer å skje her på kontoret?-