Som vestlig kvinne i et muslimsk land var jeg glad for å bære hijaben jeg hadde fått utdelt. Passet jeg på å slå blikket ned, unngikk jeg muligheten for uønsket oppmerksomhet. Imamens datter nikket vennlig og førte meg inn i kvinnenes del av moskeen. Det begynte straks vi hadde satt oss. Jeg hadde alltid vært tiltrukket av kvinner, men visste også at i et land som dette var det forbuden frukt. Aldri hadde jeg trodd at et par hender skulle tenne meg. Men de var så nydelige. Så glatte og elegante. Små og grasiøse. På høyre hånd mellom tommel og pekefinger hadde hun et tydelig arr. Jeg antok at hun hadde brent seg under matlaging. Arret gjorde henne enda mer spennende. Jeg ville kysse det, stryke over det, kjærtegne begge hennes vakre hender. Holde dem i mine. Imamen messet der foran. Mennene lå på kne og bøyde hodene mot gulvet. Idet vi kvinner reiste oss opp, strøk hun borti hånden min. Jeg skvatt til. Hun snudde seg og så meg rett inn i øynene et lite øyeblikk, så slo vi begge blikkene ned. Hvor lang denne gudstjenesten var, vet jeg ikke. Jeg kunne bare tenke på henne. Hvordan så hun virkelig ut under niqaben? Likte hun meg?Les også I vaskeautomaten.-