Hun hadde en spretten liten rumpe. Den var plassert i svarte jeans med lange, rørformede ben. De beholdt ikke den slags rumper så lenge. De hørte til på pur unge jenter. Filip visket smartboardet rent. Helt unødvendig, da han bare kunne ha logget av hele systemet i stedet. Timen var jo over. Men han var forvirret over den spretne lille rumpa. Ellen så seg over skulderen, og blikkene deres møttes. Hun smilte. Det var et smil som det idrettsfolk hadde etter å ha vunnet. Filip rødmet. Det var ikke pinlig å stirre på en ungpikerumpe, men det var ydmykende å bli tatt på fersken.Han møtte henne to timer senere. Arbeidsdagen var slutt, og hun flettet fortsatt fingre med kjæresten. "Så får dere ha en god kveld," sa han. "Jo, takk," sa hun og smilte igjen det der vitende, ydmykende smilet.På vei hjem kjøpte han med seg en flaske vin, og da han var hjemme satte han på favorittmusikken sin, 'A Night at the Opera' av Queen, tok av seg buksene og satte seg i sofaen. Plutselig var rumpa der igjen, tredimensjonal, til å ta og føle på.... Hva i all verden skulle han gjøre med dette?-