De satt og så ut over den digre, gamle haven. Han lot glasset hvile mot armlenet på kurvstolen, og betraktet henne gjennom halvlukkede øyne der hun satt tilbakelent i fluktstolen sin. En bris gikk gjennom skumringen, månen kom opp over horisonten. Brisen lekte med kjolen hennes, og ga løfter om å vise ham litt av hvert hvis han bare var tålmodig. «Dette huset tilhørte mine foreldre,» sa hun. «Tante Madge arvet det etter min far, men det var underforstått at det skulle gå videre til oss. Det er jo altfor stort for bare to piker. Vi må ha to hushjelper. Jeg ville heller hatt en liten leilighet.»Hun smilte til statsadvokaten. Han nippet til ginen, anstrengte øynene maksimalt i tussmørket og nøt synet som best han kunne. Hadde jentungens ben vært dekket, ville det ikke ha vært noe unaturlig med stillingen hennes. Men med bare legger der skjørtet var blitt trukket opp, så posituren hennes temmelig utfordrende ut. Knærne pekte lett utover, og innsiden av lårene hennes fikk det til å virke som om det syntes mer enn det faktisk gjorde.Conrad trakk henne varsomt ned til seg. De la seg til rette, og med en slags fjern erkjennelse oppdaget Clara forbløffet at nå lå hun på sengen ved siden av statsadvokaten.Hva blir fortsettelsen?Les også Krem.-