Ann var blond med et smalt ansikt og grå øyne. Hun sov på en stråmadrass, og ryggsekken hennes så ut som om den var konstant klar for avreise. Vi satt med korslagte ben midt på gulvet med et sjakkspill mellom oss. Hun snakket et engelsk som var en nytelse å lytte til, og hadde hun passet bedre på bøndene sine ville jeg ha ligget tynt an. Nå var vi omtrent jevnbyrdige. Hun var alltid kledd i en vid genser og et halvlangt skjørt som effektivt skjulte kroppens former. Mørke strømper. Hendene var elegante, lange fingre som flyttet en hest og ga meg problemer.En kveld banket det på døren. Såvidt et signal. Utenfor stod Ann med sjakkbrettet under armen. Det var ikke første gang hun kom med spillet, og hun var som vanlig kysk i tøyet. Øynene var blitt diskret sminket, hun luktet svakt av dyr parfyme og hadde en utstråling som tente det dype savnet etter en kvinne i meg. «Den som taper må ta av seg et plagg», sa hun alvorlig.Hvordan kommer kvelden å bli tro?Les også Morild.-