Det var en deilig, lun morgen, og jeg skulle kjøre barna til skolen. «Altså, hvor lenge skal de holde på?» sa jeg, mest til meg selv. Det var helt galt i dag: En traktor, en lastebil, et par personbiler og de to minigraverne. Og mennene sto ved mange kabler, nærmest helt ute på veien, og diskuterte. Jeg måtte liste bilen forbi. De trakk inn til siden og på meg. Jeg sendte dem et smil, men gjøs litt ved tanken på hva slik en flokk kunne tenke når det kjørte ei flott jente forbi, men heldigvis hadde jeg jo bilen full av barn... men hva skjer her når Susanne kjører tilbake hjem igjen? De stopper henne og en åpner bildøra... «Hva gjør en slik skjønn jomfru på veien så tidlig på morgenen?» sa han og kikket inn i bilen, «Hei, her skal dere se, nå er bilen tom!» sa han høyt til de andre. «Kom du ut til oss,» sa han. «Nei takk», sa jeg litt nervøs, «jeg skal hjem igjen»....Les også Nabo og Men eventyret kommer etter filmen.-