«Åh, va trevligt att du kunde ge mig en vy i kväll!» utbrøt hun, uten en gang å ha presentert seg. Jeg visste ikke helt hva «vy» betydde, men ut fra konteksten regnet jeg med det måtte bety visning. For øvrig kunne jeg godt tenke meg å gi henne både det ene og andre «i kväll», men valgte heller å svare høflig. «Ja, men det er bare fint for meg og det, jeg drar allerede om en uke, og har ennå ikke funnet noen ordentlige folk som kan passe på leiligheten. Vi snakket litt, og hun smøg inn små utsagn om sin egen ansvarlighet, måteholdenhet og absolutte dydighet mens hun saumfarte leiligheten med blikket. Det var hun som begynte, jeg sverger. En berøring på hånda som ikke kunne misforstås. Etter et langt tungekyss og litt prøvende tafsing dro hun tunikaen over hodet med et selvsikkert smil. Hun tok tak i fingeren min og trakk meg med baklengs mot sofaen mens hun smilte og så meg rett i øynene. Jeg jublet inni meg, og gliste vel passe dumt utenpå. Hun satte seg ytterst på sofasetet mens hun trakk meg stående mot seg og åpnet beltet i buksene mine.Hva sker her i denne leiligheten, og hvem eier den egentlig?Les også Sjokolademus og Bildet.-