Jeg vet ikke hva som vekket meg den natten. Tro meg, jeg har i ettertid undret, men aldri fått noe svar. Iallfall var det umulig å få sove igjen. Det var en av disse milde, varme sommernettene man burde synge serenader i. Vinden rusket lett i løvtrærne utenfor, og jeg kjente en ekstra sterk trang til å komme meg ut og beundre månelyset. Lydløst snek jeg meg ut for å bli kvitt rastløsheten.Jeg så henne allerede da hun kom opp av vannet. Hun svevde liksom mot meg. Jeg måtte blunke og klype meg i armen for å tro det jeg så. Hva visste vel jeg om unge piker og deres nattlige eskapader? Jeg trodde hun var en søvngjenger. I alle fall var hun meget opphissende å se på. Hun hadde nesten ingenting på seg, og hun formelig dryppet av saltvann. Hun etterlot seg en sti i sanden. Hun var vakker. Og hun hadde kursen rett mot meg. Jeg kjente en pirring i underlivet som stadig ble mer intens...Les også Vær så snill og Søtt og salt på Sørlandet.-