Hodet mitt ble fylt av bilder, sansene fyltes av deg. Stoffet gned mot huden akkurat der leppene dine pleide å være; der jeg listet fingrene inn pleide staven din å trylle. Selv nå, tre måneder og fem dager etter at du sa farvel, lyttet jeg etter skrittene dine i trappen... De eneste skrittene jeg hørte var vaktmesterens utenfor da han krysset bakgården på vei til sykkelkjelleren, intetanende om det jeg drev med i sengen, og enda mer uvitende om fantasiene jeg dyrket. ... Du skulle videre i livet. Jeg pustet ut, svett og andpusten, mens bildene av det kåte ansiktet ditt vek plass for skammen. Selvfølgelig skulle jeg også videre. Ingen grunn til å henge igjen her i melankolien.Plutselig ringte det på døren. Forvirret kom jeg meg ut av seng, med nakne føtter og bustete hår. «Hei. Jeg er vaktmesteren. Den nye. Vi rakk bare så vidt å hilse på hverandre sist.»Les også Et knull og Bensinstasjonsgutten.-