Et barn var resultatet av samlivet med Karstein. Men nå var hun trygg, brukte P-pillen. Hun slumret litt, kjente den deilige søvnen komme. Da kom Karstein. Han var ihvertfall hensynsfull nok til ikke å tenne lyset. Bare han ikke vekket ungen. Hun knep øynene sammen, prøvde fortvilet å sovne igjen. Han ville sikkert ha seg et nummer. Hun orket ikke, men visste av erfaring at jo mindre hun sa, jo hurtigere ville alt være over. Seks ganger inn og ut, så var det gjort og hun kunne få sove. Sa hun noe, ble det bare krangel. Hun gjorde seg klar, la seg over på rygg og spriket med bena. Hva var det? En hånd la seg forsiktig over brystet hennes, mens den andre hånden gled ned i skrittet. Dette var ikke likt hennes mann, hun skjønte ikke noe. Hva var det som hadde skedd, hvorfor hadde han forandret seg så fort fra den ene dagen til den annen? Hmmm...Les også Kom Villemo, kom! og Libertinerne.-