Måltidet var slutt, og Torilla rakte markien hånden. Hun så på ham og tenkte at han var den kjekkeste mann hun hadde møtt i hele sit liv. Plutselig la han hånden under haken hennes. Det var umulig å bevege seg, umulig å tenke på hva som ville skje før armene hans var rundt henne og leppene hans møtte hennes. Et øyeblikk var Torilla så forbauset at hun nesten ikke kunne puste. Han holdt henne enda tettere, og likevel gjorde hun ikke noe forsøk på å rive seg løs. Hvor lenge kysset varte, hadde Torilla ingen idé om. Så løftet markien hodet og øynene hans møtte hennes. Med et rykk vendte hun tilbake til virkeligheten. Ansiktet hennes strålte da hun stirret opp på ham, og pusten kom i åndeløse gisp. Så mumlet hun noe uforståelig, og nesten uten å vite hva hun gjorde, snudde hun hun og løp ut av rommet.-