Sekkepipeblåseren gikk rundt bordet og spilte melodier som Sona hadde hørt siden hun lå i vuggen. Det var de samme melodiene som i århundrer hadde egget McCarron-klanen til kamp. Sona var helt betatt av musikken. Den ga selskapet en egen atmosfære, og mens hun lyttet, så hun bort på markien. Han var taus, satt bare og stirret på vinglasset han holdt i hånden. Plutselig, som om han følte den intense stirringen, så han opp. Da øynene deres møttes, følte hun det som om han snakket til henne, men hva han sa og hva hun hørte, var ikke klart. Musikken stoppet fortryllelsen var brutt.-