Etter at seerens andre eventyr var løst, vendte jeg tilbake til den vanlige rutinen med arbeid, sosial kontakt og menneskelige relasjoner. Jeg var lenge uten kontakt med Renato, vergen eller til og med hinduen og prestinnen, turkameratene. Inntil på en vakker solskinnsdag da jeg nøt et øyeblikk av fritid med familien min, hørte jeg en tynn stemme som kalte meg langveisfra. Da jeg rettet mitt syn mot stemmen, ble øynene mine fylt med tårer da jeg gjenkjente min velgjører som hadde hjulpet meg å overvinne mine utfordringer og gikk inn i verdens farligste hule på min første tur til fjellet.